Læringsteorier

Læringsteorier er teoretiske rammer som forklarer hvordan mennesker tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger. De søker å beskrive hva som påvirker læring, og hvordan undervisning kan utformes for å støtte tilegnelsen av kunnskap.

Atferdsorienterte teorier fokuserer på observerbar atferd og forholdet mellom stimuli og responser. Klassisk kondisjon og operant kondisjon viser hvordan konsekvenser former handlinger. I undervisning ligger vekt på klare mål, gjentakelse, tilbakemelding og forsterkning av ønsket atferd.

Kognitivisme fokuserer på mentale prosesser som oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning. Informasjonsprosessering og eksisterende kunnskapsrammer forklarer hvordan ny kunnskap integreres. Undervisningen bør støtte struktur, strategiundervisning og metakognisjon.

Konstruktivisme ser læring som en aktiv konstruksjon av kunnskap gjennom erfaring og refleksjon. Oppgaveløsning og samarbeid fremmer forståelse. Sosial konstruktivisme, særlig Vygotskij, vektlegger språk, dialog og støtte (scaffolding) i den nærmeste utviklingssonen.

Situert læring og praksisfellesskap vektlegger kontekst og deltagelse i faglige praksiser. Lave og Wenger beskriver legitimasjon og perifer deltagelse som veier til kompetanse.

Humanistiske teorier fokuserer på motivasjon og selvbestemmelse. Selvbestemmelsesteori understreker behov for autonomi, kompetanse og tilknytning som drivkraft for læring.

Sosial læringsteori viser læring gjennom observasjon og modellering, med vekt på mestringstro. I dag kombineres disse prinsippene med digitale verktøy og nettbasert samarbeid for å støtte ulike læringsprosesser.