kunnskapsrammer

Kunnskapsrammer er strukturerte representasjoner av kunnskap som organiserer begreper, relasjoner og regler for å tolke, analysere og formidle kunnskap. De gir et felles språk og en måte å koble teoretiske antakelser til praksis, og brukes i utdanning, forskning og kunnskapsstyring.

De består ofte av sentrale begreper eller konsepter, forhold mellom begrepene, regler eller prinsipper som styrer anvendelse, samt kontekstuelle faktorer og nivåer (faglige eller empiriske). Rammeverket kan være eksplisitt dokumentert og åpent for vurdering og endring.

Typer og anvendelsesområder: i forskning skiller man gjerne mellom teoretisk rammeverk (grunnlag for hypoteser og tolkning) og konseptuelt rammeverk (illustrerer variabler og deres forhold). I utdanning benyttes konstruks for lærings- eller undervisningsrammer for å strukturere læringsmål og vurdering. Innen kunnskapsforvaltning kan rammer omfatte taxonomier, ontologier og kunnskapsgrafiske modeller som støtter søk og gjenfinning.

Utvikling skjer vanligvis gjennom en systematisk gjennomgang av litteratur, empiriske data og eksperttilbakemeldinger, og rammeverket kan validere gjennom referansepluss testing og justering over tid.

Fordeler og begrensninger: kunnskapsrammer kan forbedre kommunikasjon, sammenligning og interoperabilitet mellom systemer; men de kan også bli stive eller forankret i bestemte perspektiver, og dermed begrense nytten hvis de ikke er oppdatert eller kontekstualisert.

Se også: teoretisk rammeverk, konseptuelt rammeverk, ontologi, taksonomi.