Lavvannslinjen

Lavvannslinjen er en markering langs et skips skrog som viser vannlinjen ved lav vannstand i standard forhold. Den fungerer som en visuell referanse for hvor dypt fartøyet ligger i vannet og brukes sammen med andre vannlinjemerker for å vurdere skipets last og dypgående. I praksis er lavvannslinjen en del av et større system av lastelinjer som også inkluderer sommer-, vinter- og tropiske merker, fastsatt av internasjonale regler og klassifikasjonsselskaper.

Formålet med lavvannslinjen er å bidra til sikker navigasjon ved å indikere hvor mye last fartøyet har lov til å ha under bestemte forhold når vannet er lavt eller tettheten i vannet påvirker dypgangen. Besetningen bruker markeringene for å kontrollere at skipets faktiske dypgående ikke overstiger de tillatte grensene for det aktuelle farvannet og tidevannet, og for å unngå grunnstøting eller utilstrekkelig fri høyde.

Historisk oppstod lastelinjesystemet for å sikre konsistent vurdering av last og dypgang i varierende vannmasser og tidevann. I moderne skip er lavvannslinjen og de tilhørende merkene dokumentert i lastrings- og sikkerhetsdokumenter i samsvar med internasjonale standarder (for eksempel SOLAS og lastelinje-konvensjonen). Begrepet brukes primært i norsk terminologi, og i praksis varierer nøyaktig plassering og navn noe mellom fartøy og land, men prinsippet er å gi en klar referanse for hvor tungt et fartøy kan være under ulike forhold.