vannlinjen

Vannlinjen er et nautisk begrep som beskriver linjen der overflaten av vannet møter et fartøys skrog når det flyter. Den brukes som en visuell markør på skroget og som en referanse i beregning av last, dypgang og stabilitet.

I skipsterminologi knyttes vannlinjen også til lastelinjer eller lastgrense-merker. Internasjonale regler for lastelinjer fastsetter ulike vannlinjer som angir hvor dypt fartøyet kan være lastet under forskjellige forhold (for eksempel sommer, vinter, tropisk klima eller nordlige farvann). På fartøyets skrog finnes ofte Plimsoll-merker som viser disse grensene med bokstaver og symboler. Disse merkene er viktige for å sikre at skipet ikke blir overlastet og dermed får utilstrekkelig fribord og nedsatt stabilitet.

Vannlinjen varierer med fartøyets last og vanntemperatur, og dermed endres hvor mye av skroget som er under vann. Dypgangen (draught) beskriver hvor dypt fartøyet stikker ned i vannet, målt som avstand fra kjølen til vannlinjen i et bestemt sted på fartøyet. Lasting og lossing må derfor planlegges slik at skipets vannlinjer ligger innenfor de tillatte grensene til enhver tid, og slik at stabilitet og manøvrerbarhet opprettholdes.

Anvendelse og betydning: Vannlinjen er sentral i utforming og dimensjonering av fartøy, i ballastplanlegging, og i operativ lastkontroll. Den gir trafikksikkerhet og miljøbeskyttelse ved å sikre at fartøyet flyter riktig under varierte forhold og at kapasiteten til å manøvrere ikke blir kompromittert.