vannlinjemerker

Vannlinjemerker er merker som er malt på skipsskroget for å indikere vannlinjen ved ulike lastnivåer og dermed hvilken dyptgang fartøyet kan tolerere uten å overskride sikkerhetsgrenser. Merkene gir besetningen en visuell referanse for lastfordeling, ballast og trim, og brukes til å vurdere om fartøyet ligger riktig i vannet når det er lastet eller losset.

Historisk har slike merker vært en del av praksisen med å sikre sikker lasting. De er nært knyttet til lastegrenser og internasjonale regler om last og friappløft (freeboard). Den mest kjente relasjonen i maritim praksis er Plimsoll-linjen, eller lastegrenselinjen, som angir maksimalt tillatt dypgang i ulike soner og sesonger. Plimsoll-linjen består av en sirkel med en horisontal strek og tilleggsmarkeringer, og gir et standardisert referansepunkt som har blitt brukt globalt siden 19. århundre.

Utforming og plassering varierer mellom fartøystørrelser og fartøytyper. Vannlinjemerker består normalt av horisontale linjer som går langs skroget, noen ganger ledsaget av bokstaver eller tall som angir sesong- eller geografiske soner (for eksempel sommer, vinter, tropisk). To eller flere linjer viser ofte forskjellige lastnivåer, slik at mannskapet kan vurdere om last og ballast er innenfor trygg denne grensene.

I moderne skip benyttes ofte beregningsverktøy og måleinstrumenter for last og skrogets belastning, men vannlinjemerker fungerer fortsatt som en rask og visuell indikator for riktig lastnivå og sikkerhetsmargin.