Lavutslippssamfunnet

Lavutslippssamfunnet er et samfunn der utslipp av klimagasser er betydelig redusert og energibruken skjer i stor grad med lavkarbonkilder. Hovedmålet er å begrense global oppvarming ved å oppnå netto nullutslipp eller svært lave utslipp over tid, uten at levestandard eller velstand ofres.

Tilnærminger inkluderer elektrifisering av transport og oppvarming, storskala utbygging av fornybar energi, forbedret energieffektivitet, og omstilling av industrien og landbruket. Ny teknologi som hydrogen, karbonfangst og -lagring (CCS) og karbonfangst og bruk (CCUS) kan bidra til å redusere gjenværende utslipp fra sektorer som er vanskelige å elektrifisere.

Politikken baseres på et samsvar mellom politikk og marked: karbonprising, reguleringer, subsidier, investeringsinsentiver og infrastrukturforbedringer. Offentlig sektor bruker målrettet innkjøp og støtte til forskning og utvikling. En rettferdig omstilling legges vekt på, slik at overgangen ikke skjer urettferdig for enkeltgrupper.

Utfordringer inkluderer kostnader, teknologisk modenhet, energisikkerhet og behov for omfattende samordning mellom sektorene. Det krever investeringer i nettkapasitet, kompetanse og regionale tilpasninger, og internasjonalt samarbeid for å dele teknologi og erfaring.

Globalt brukes begrepet lavutslippssamfunn om nasjonale mål som satsing mot netto null i 2050. I Norge er målet om minst 50–55 prosent utslippskutt innen 2030 mot 1990, og netto nul utslipp innen 2050. Politikken legger særlig vekt på elektrifisering av bilpark, utbygging av kraftsystemet med fornybar energi som vannkraft og bruk av CCS i industrien.