sektorene

Sektorene er et begrep i økonomi og politikk som brukes for å beskrive brede grupper av økonomisk aktivitet. Konseptet gjør det mulig å klassifisere økonomien etter type aktivitet og verdiskaping. Den tradisjonelle modellen deler ofte økonomien i tre sektorer: primærsektoren (uttak av naturressurser som jordbruk, fiskeri, skogbruk og gruvedrift), sekundærsektoren (industri og bygge- og anleggsvirksomhet) og tertiærsektoren (tjenester som handel, helse, utdanning, finans og transport). Over tid har mange utvidet rammene ved å inkludere kvartærsektoren, som omfatter kunnskaps- og informasjonsbaserte aktiviteter som forskning og utvikling, programvare, medier og datatjenester; i noen klassifikasjoner finnes også en kvinarysektor for høykompetente beslutningstakere og komplekse tjenester.

Sektorene brukes til å beskrive hvordan en økonomi er organisert, arbeids- og produksjonsfordelingen og hvor verdiskapingen skjer. De belyser også strukturell endring, ettersom økonomier vanligvis beveger seg fra primær- til sekundær- til tertiæraktiviteter etter hvert som inntekter stiger, teknologi utvikler seg og globalisering øker. Grensene mellom sektorene er ikke alltid klare, og mange aktiviteter krysser mellom eller overlapper flere sektorer. Data om sektorsammensetning samles av nasjonale statistikkbyråer og internasjonale organisasjoner etter standardiserte klassifikasjonssystemer (for eksempel NACE).

I politiske sammenhenger kan sektorene også referere til offentlige, private og frivillige sektorer, noe som understreker hvordan ulike deler av økonomien bidrar til offentlig tjenesteyting, privat næringsliv og sivilsamfunn.