Kryssforhøret

Kryssforhøret er en del av rettssaksprosessen der advokaten til den motstående part stiller spørsmål til et vitne som har avlagt sin første forklaring i saken. Hensikten er å teste vitnets troverdighet og pålitelighet, avklare motstridende opplysninger og få fram detaljer som kan være avgjørende for domstolens vurdering. Kryssforhøret bidrar også til å avsløre eventuelle skjevheter, interessekonflikter eller press vitnet har blitt utsatt for.

Prosedyre og rammer: Kryssforhøret foregår normalt i rettssalen foran dommeren og de involverte partene. Den parten som ikke kalte vitnet leder spørsmålene, og vitnet svarer før det eventuelt følger oppfølgende spørsmål. I de fleste rettssystemer er ledende spørsmål vanlig under kryssforhør og akseptert som et middel for å avklare detaljer, men spørsmålene må være relevante og ikke utidig krenkende. Advokater kan bruke tidligere vitneuttalelser og inkonsekvenser som grunnlag for kritiske spørsmål. Dommeren har myndighet til å avbryte spørsmål som er irrelevante, svært krenkende eller i strid med prosedyrene, og vitnet kan rådføre seg med sin advokat ved behov.

Rettigheter og rammer for vitnet: Vitnet har vanligvis rett til å rådføre seg med sin advokat under kryssforhøret og til å gjøre innsigelser mot spørsmål som bryter med prosedyre eller lovbestemte vern. En velbegrunnet innsigelse kan forsinke eller endre hvordan et spørsmål blir behandlet i retten.

Betydning og kritikk: Kryssforhøret anses som viktig for å avdekke sannhet gjennom kryssjekk av vitneforklaringer og for å avdekke inkonsekvenser. Det kan imidlertid være belastende for vitnet og kritisert for å virke aggressivt eller intimidere, særlig mot sårbare vitner; derfor finnes det ofte særskilte beskyttelses- og tilretteleggingstiltak i rettssystemene.