Kroppsoverflate

Kroppsoverflate, eller kroppsoverflateareal (BSA), er den totale eksterne overflaten av menneskekroppen. Begrepet brukes innen fysiologi og medisin for å beskrive hvor stor kroppens overflate er og som standard for målinger og behandlinger som er avhengige av overflateareal, for eksempel varmeutveksling og legemiddeldosering.

Beregningsmetoder for kroppsoverflate er innarbeidet i klinisk praksis og basert på kvantitative data som høyde og vekt. Den mest brukte formelen er Mosteller-formelen: BSA = sqrt(height_cm × weight_kg / 3600), og resultatet oppgis i kvadratmeter (m^2). Alternative formler inkluderer Dubois og Du Bois: BSA = 0.007184 × height_cm^0.725 × weight_kg^0.425, samt Haycock-formelen: BSA = 0.024265 × height_cm^0.3964 × weight_kg^0.5378.

Bruken av kroppsoverflate er sentral i medisin. Den brukes til å beregne legemiddeldoser, særlig ved cytostatika og andre potensielt sensitive medisiner, til vurdering av brannskader og sirkulasjon, og i noen tilfeller i operasjons- og intensivbehandling som en referanse for væske- og temperaturregime.

Det finnes variasjon og begrensninger. Kroppsoverflate påvirkes av alder, kjønn og kroppsammensetning, og fedme eller betydelig væskeansamling kan gjøre enkle formler mindre nøyaktige. Direkte måling av kroppsoverflate er teoretisk mulig ved avansert 3D-skanning eller andre bildeteknikker, men i praksis brukes ofte estimeringer.

Vanlige tall: hos voksne ligger BSA vanligvis mellom omtrent 1,7 og 2,0 m^2, med gjennomsnitt rundt 1,9 m^2 for menn og 1,7 m^2 for kvinner. Nyfødte har lavere verdier, typisk rundt 0,25 m^2.