Kretsskjemaet

Kretsskjemaet, ofte kalt kretsdiagram eller skjematisk kretskart, er en skematisk framstilling av en elektrisk krets hvor komponentene representeres ved standardiserte symboler og koblingene ved linjer. Hensikten er å vise funksjonelle forhold og strømflyt mellom komponentene, snarere enn den fysiske plasseringen i en innkapsling eller på et kretskort. Kretsskjemaet brukes til å analysere, designe og feilsøke elektriske og elektroniske kretser.

Symboler og notasjon i kretsskjemaet følger gjerne internasjonale og lokale standarder. Vanlige komponentsymboler inkluderer resistorer, kondensatorer, induktorer, spenningskilder og strømkilder, dioder, transistorer, brytere og tilkoblingspunkter. Linjene representerer ledere, og mønstre eller prikker angir koblinger mellom linjene. Verdier som resistans, kapasitet, induktans, spenning og polaritet legges ofte ved hvert symbol eller i en tilknyttet komponentliste. Bruk av farge, referansenoter og nodesystemer kan gjøre skjemaet tydeligere.

Forskjellen mellom kretsskjema og andre diagramtyper er viktig. Et kretsskjema fokuserer på funksjon og koblingslogikk, ikke nødvendigvis på fysisk utforming. En ledningsskisse eller koblingsplan viser derimot den fysiske plasseringen av ledere og komponenter i en konkret konstruksjon. I praksis brukes ofte flere typer diagram sammen, og moderne verktøy for elektronisk design genererer både kretsskjemaer og koblingslister (BOM).

Historisk oppstod kretsskjemaer i tidlige telekommunikasjons- og elektronikkmiljøer og har siden vært sentrale i undervisning, design og service av elektriske og elektroniske systemer.