Kortisonbaserte

Kortisonbaserte er legemidler som inneholder kortison eller andre syntetiske glukokortikoider. De brukes for å dempe betennelse og immunsystemets respons i en rekke sykdommer og tilstander. Medisinen kan være systemisk, som tas som tablett eller gis som injeksjon, eller lokal, som brukes på hud, slimhinner eller i luftveiene.

Virkningsmekanismen innebærer binding til glukokortikoidreseptorer i celler, noe som påvirker genuttrykk og reduserer produksjonen av proinflammatoriske signalmolekyler samt leukocyttmobilisering. Resultatet er nedsatt inflammasjon og dempet immunrespons.

Kortisonbaserte legemidler finnes i mange formuleringer: orale, intravenøse eller intramuskulære injeksjoner; topiske kremer og geler; inhalasjonsmidler for astma og KOLS; intranasale sprayer; og intraartikulære eller epidurale injeksjoner. Indikasjoner inkluderer autoimmune og inflammatoriske sykdommer (revmatoid artritt, inflammatorisk tarmsykdom), allergiske tilstander, hudsykdommer, astma og andre luftveissykdommer.

Behandlingens varighet og dose avgjør risiko for bivirkninger. Systemisk behandling kan gi metabolske forstyrrelser, infeksjonsrisiko, hipertensjon, osteoporose og veksthemming hos barn. Lokal behandling gir ofte mindre systemiske bivirkninger, men kan forårsake hudfortynning, soppinfeksjon ved inhalasjon eller lokale hudforandringer. Ved langvarig bruk må dosen nedtrappes på tydelig plan for å unngå adrenal insuffisiens.

Spesielle forhold: ved graviditet og amming bør fordeler og risiko vurderes; barn krever nøye overvåking pga effekter på vekst; ved infeksjoner eller vaksiner må legemidlet brukes med forsiktighet. Behandlinger bør tilpasses individuelt og følger faglige retningslinjer.

Historisk sett ble kortisonbaserte legemidler tatt i bruk på midten av 1900-tallet og har hatt stor betydning for behandlingen av mange kroniske sykdommer.