Kolonngenerering

Kolonngenerering refererer til prosessen der en enkelt celle eller en liten gruppe celler deler seg og danner en synlig koloni i en kultur. Kolonier representerer klonale avkom av den opprinnelige cellen og brukes som en indikator på cellens proliferative kapasitet og, i noen tilfeller, klonalitet. Fenomenet er viktig i cellebiologi, stamcelleforskning og onkologi.

Prosess og metoder

I klassiske koloni-dannelsestester blir små mengder celler sådd ved lav tetthet på egnet underlag og dyrket i passende medium i flere dager til uker. Antall dannede kolonier telles, og plating efficiency beregnes som antall kolonier dividert på antall innpodede celler. For visse celletyper kan koloniutviklingen skje i fast substrat eller i myk agar for å vurdere vekst i fravær av fast feste. For hematopoetiske progenitorceller brukes koloni-formering enhet- eller CFU-assays (f.eks. CFU-GEMM, CFU-GM) som identifiserer ulike cellelinjer basert på kolonimorfologi. Både morfologi og størrelse på koloni brukes i vurderingen, ofte med automatisert imaging eller manuell telling.

Anvendelser

Kolonngenerering brukes til å måle proliferativ kapasitet, klonalitet og selvfornyelse hos stam- og progenitorceller, samt til å evaluere effekten av legemidler, stråling eller genetiske manipulasjoner på celleutholdenhet. I kreftforskning brukes koloniassays for å undersøke vekstegenskaper hos kreftceller og deres respons på behandling.

Begrensninger og historikk

Metoden krever ofte lange kulturer, er avhengig av kulturforhold og tellemetoder, og kan være subjektdrevet ved manuell telling. Resultatene kan ikke alltid direkte overføre til in vivo-forhold. Konseptet har røtter i 1960-årene med arbeider av Till og McCulloch, som beskrev koloni-formende enheter i hematopoietiske stamceller. Kolonngenerering fortsetter å være et standardverktøy i vurdering av cellevekst og klonalitet.