selvfornyelse

Selvfornyelse er et begrep som beskriver evnen til å fornye seg selv eller opprettholde en levende tilstand over tid. Ordet er sammensatt av selv- og fornyelse, og brukes i ulike fagfelt med noe overlappende betydning.

I biologi er selvfornyelse spesielt viktig i stamceller, som kan dele seg slik at avkommet enten forblir stamceller eller differensieres til ulike celletyper. Denne prosessen er avgjørende for utvikling, vevsvedlikehold og reparasjon, og styres av interaksjoner mellom gener og cellemiljøet. Ofte skiller man mellom symmetrisk deling, som skaper to stamceller, og asymmetrisk deling, som gir en stamcelle og en differensiert celle.

I personlig utvikling og psykologi brukes begrepet om individets prosess med kontinuerlig vekst, læring og tilpasning. Dette kan innebære å tilpasse seg livsendringer, forbedre mestringsstrategier, eller å revitalisere verdier og identitet. Begrepet fremhever ideen om at mennesker kan oppnå ny energi og kapasitet gjennom erfaringer, refleksjon og utdanning.

I organisasjons- og samfunnsvitenskap refererer selvfornyelse til prosesser der en organisasjon eller et samfunn fornyer sin strategi, kultur og kapasiteter for å møte endrede rammebetingelser. Praktiske former inkluderer kontinuerlig læring, innovasjonsmiljøer, omstilling og endringsledelse, samt utvikling av nye forretningsmodeller.

Selvfornyelse som term varierer i betydning mellom disipliner, men står ofte sentralt i diskusjoner om vekst, tilpasning og bærekraft. Relaterte konsepter inkluderer stamcellers selvfornyelse, vevshomeostase, resiliens og organisatorisk læring.