Kjørelogikk

Kjørelogikk er i informatikk og programvareutvikling betegnelsen på den delen av et system som styrer hvordan oppgaver blir utført, i hvilken rekkefølge de utføres, og under hvilke betingelser handlingene gjennomføres. Den beskriver kontrollflyt, beslutningspunkter, feilhåndtering og reaksjoner på hendelser og tidvis venting eller tidskrav. Kjørelogikk kan derfor ses som mekanismen som styrer kjøringen av programvare, uavhengig av hva systemet gjør på et mer abstrakt nivå.

I praksis implementeres kjørelogikk gjennom ulike konstruksjoner: kontrollstrøm som if/else og løkker, tilstandsmaskiner som styrer overganger mellom tilstander, og mer avanserte mønstre som arbeidsflytsmotorer og orkestratorer. I sanntids- og innebygde systemer må kjørelogikk ofte oppfylle timingkrav og være deterministisk, slik at oppførselen er forutsigbar og reproduserbar. I komplekse distribuerte miljøer kan kjørelogikk håndtere asynkrone hendelser, retries, feilhåndtering og koordinering mellom ulike komponenter.

Kjørelogikk og forretningslogikk skiller seg ofte ved at forretningslogikk beskriver hva som skal gjøres i henhold til policyer og regler, mens kjørelogikk beskriver hvordan dette faktisk gjennomføres — sekvensering, beslutninger, og integrasjon med eksterne tjenester. Avskillelsen fremmer modularitet, testbarhet og vedlikehold, og muliggjør endringer i kontrollflyt uten å endre kjernen i forretningsreglene. Eksempler inkluderer forespørselshåndtering i en nettapplikasjon, orkestrering av mikrotjenester, eller en robotsegments kjørelogikk som følger definerte tilstandsovergangsregler.