Karbonlagre

Karbonlagre betegner steder eller medier hvor karbon forekommer lagret over tid. Begrepet omfatter både naturlige og menneskeskapte lagre, og det spiller en viktig rolle i karbonkretsløpet og klima-tiltak.

Naturlige karbonlagre inkluderer atmosfæren, havet og den terrestriske biosfæren, samt jordens dyper og våtmarker. Atmosfærisk CO2 utveksles kontinuerlig med hav og land gjennom fotosyntese, respirasjon og nedbrytning. Havet tar opp betydelige mengder CO2 og lagrer karbon i overflate- og dypvann. Skoger, våtmarker, tørv og andre økosystemer binder karbon i biomasse og i jordorganisk materiale. Permafrost inneholder store mengder karbon som kan frigjøres ved oppvarming og omdannes til CO2 eller metan.

Geologiske karbonlagre består av underjordiske reserver der CO2 kan injiseres og lagres over lange tidsperioder. Dette inkluderer depleted olje- og gassfelt, saline akviferer og enkelte bergarter som tillater karbonlagring gjennom mineralisering. Geologiske løsninger er ofte knyttet til karbonfangst og -lagring (CCS), hvor CO2 skilles ut fra industrielle kilder eller energiutslipp, komprimeres og pumpes ned i egnede undergrunnsformasjoner.

Karbonlagre brukes også i klimapolitikk som et verktøy for å redusere atmosfærens CO2-nivåer og dermed bidra til å begrense global oppvarming. Risikoer og usikkerheter, som lekkasje, langsiktighet og kostnader, gjør at overvåking, regelverk og livssyklusanalyser er sentrale for implementering og vurdering av karbonlagre.