Karbondioksidavgivelse

Karbondioksidavgivelse er utslipp av karbondioksid (CO2) til atmosfæren som følge av menneskelig aktivitet og, i mindre grad, naturlige prosesser. CO2 er den viktigste drivhusgassen knyttet til menneskelig påvirkning fordi den har lang levetid i atmosfæren og bidrar til klimaforandringer. De viktigste menneskeskapte kildene er forbrenning av fossile brensler i energi- og transportssektoren, industriell produksjon (for eksempel sement), samt avskoging og endringer i arealbruk.

Kilder deles ofte inn i energiforsyning, transport, industri og avfall og landbruk. Utslipp måles i gigatonn CO2 per år eller millioner tonn CO2, og ofte konverteres til CO2-ekvivalenter (CO2e) for å sammenligne ulike drivhusgasser. Nasjonale klimagassregnskap følger internasjonale retningslinjer som IPCC-karbonbudsjett og Greenhouse Gas Protocol.

Karbondioksidavgivelse påvirker klimaet fordi CO2 har lang varighet i atmosfæren og akkumuleres over tid, noe som driver økt global temperatur, havforsuring og endringer i værmønstre. Dette gjør utslippreduksjon til et kjerneformål i klimaarbeidet.

Tiltak for å redusere karbondioksidavgivelse inkluderer økt energieffektivitet, overgang til fornybar energi, elektrifisering av transport, karbonfangst og -lagring (CCS), samt endringer i arealbruk og skogforvaltning. Politikk og prissetting, som karbonprising og reguleringer, samt internasjonale avtaler som Parisavtalen, spiller sentrale roller i omstillingen.

Globale utslipp har vist vekst og variasjon mellom regioner; å oppnå målene krever raskt og omfattende kutt i alle sektorer.