Kapacitansstørrelsen

Kapacitansstørrelsen er et mål på en elektrisk komponent sin evne til å lagre ladning per enhet spenning. Den beskriver hvor stor mengde ladning Q som kan lagres når spenningen V på komponenten er satt, og er definert som C = Q/V. Enheten er farad (F); i praksis brukes ofte mikrofarad (μF), nanofarad (nF) eller picofarad (pF).

For en ideell konfigurasjon som en parallellplatekondensator kan kapasiteten beregnes som C = ε0 εr A/d, der ε0 er vakuumpermittivitet, εr er dielektrikas relative permittivitet, A er platearealet og d avstanden mellom platene. Kapasitansstørrelsen påvirker energien som lagres i en kondensator, gitt av U = 1/2 C V^2. Den bestemmer også kondensatorens oppførsel i vekselstrøm, hvor impedansen er Xc = 1/(2π f C), med f som tilfør frekvens. Ved lavere frekvenser øker Xc, ved høyere frekvenser synker den.

Verdier og egenskaper varierer med teknologi og materiale. Vanlige typer inkluderer keramiske, elektrolytiske, film og metalliserte filmkondensatorer, samt tantalum og mica. Dielektrikumets egenskaper gir toleranser, temperaturkoeffisient og spenningsavhengighet. Kapasitansstørrelsen kan påvirkes av temperatur, aldring og dielektrisk lekkasje, noe som er viktig i design av filtre, kretser for avkobling og tidsinnstillinger.

Typiske bruksområder inkluderer energi- og ladningslager i strømforsyninger, filtrering av signaler, kobling mellom kretser og tidsbaserte kretsløp.

---