Intercellulære

Intercellulære er et norsk begrep som beskriver forhold mellom celler i flercellede organismer. Begrepet brukes om mellomrom mellom celler, intercellulær kommunikasjon og de molekylære forbindelsene som binder celler sammen eller letter kommunikasjon mellom dem.

Mellomrom mellom celler, eller det intercellulære rom, består av interstitiell væske og komponenter i ekstracellulær matriks, slik som kollagen og proteoglykaner. Dette rommet tillater diffusjon av næringsstoffer, avfall og signalstoffer, og bidrar til vevsfysiologi og homeostase.

I dyr finnes de viktigste cellekontaktene mellom celler i form av intercellulære junctions: tight junctions (tette cellekontakter) som hindrer væskeflyt; adherens junctions og desmosomer som gir mekanisk kobling; og gap junctions som tillater direkte cytoplasma-utveksling. Planter har plasmodesmata som åpner kanaler mellom cellevegger og muliggjør kommunikasjon og transport.

Intercellulær kommunikasjon omfatter parakrin, autokrin og endokrin signalisering, i tillegg til synaptisk overføring i nervesystemet. Signalstoffer som hormoner, nevrotransmittere og vekstfaktorer sprer seg gjennom ekstracellulær væske eller via cellekontakter for å koordinere celleaktivitet i vev.

Betydning og sykdom: Forstyrrelser i intercellulære strukturer eller kommunikasjon kan bidra til barrieredysfunksjon, inflammatoriske prosesser eller kreftutvikling og metastase. Studier av intercellulære prosesser bidrar til forståelse av vevsarkitektur, utvikling og homeostase.