Insulinnivåer

Insulinnivåer beskriver hvor mye insulin som flyter i blodet. Insulin er et hormon produsert av beta-celler i bukspyttkjertelen og er essensielt for regulering av blodglukose ved å fremme glukoseopptak i muskler og fettvev samt å hemme glukoneogenese i leveren. Måling av insulinnivåer brukes i vurdering av betacellefunksjon og insulinfølsomhet, ofte sammen med andre glukosemarkører.

Insulinnivåer måles vanligvis i μU/mL (eller mIU/L). Fasteinsulin hos friske voksne ligger ofte i området 2–20 μU/mL, men referanseverdier varierer mellom laboratorier og metoder. Etter måltid stiger insulinnivåene betydelig og topper vanligvis innen 30–60 minutter, avhengig av karbohydratinnhold og individuell respons. Omregnet svar viser at 1 μU/mL insulin tilsvarer omtrent 6 pmol/L; postprandiale nivåer kan være betydelig høyere enn faste.

Betydning for helse: Høye fastinginsulinnivåer kan indikere insulinresistens eller hyperinsulinemi, ofte ved type 2 diabetes, metabolsk syndrom eller polycystisk ovariesyndrom. Lave insulinnivåer kan reflektere redusert betacellefunksjon eller autoimmun diabetes. Måling av insulin brukes ofte sammen med glukose, C-peptid og andre tester for å få et bilde av endogen insulinproduksjon og insulinfølsomhet.

Faktorer som påvirker nivåene: alder, kroppssammensetning og vekt, fysisk aktivitet, kosthold, søvn, stress, graviditet samt enkelte medisiner og nyrefunksjon. En enkelt måling gir ofte begrenset informasjon; trend over tid og kombinasjon med andre tester gir bedre forståelse av insulinfølsomhet og bukspyttkjertelens funksjon.