Inntektsvolatilitet

Inntektsvolatilitet er graden av svingninger i inntekt over tid på individ- eller husstandsnivå. Den beskriver hvor mye inntekten varierer fra år til år eller mellom perioder, uavhengig av det langsiktige nivået eller forskjeller mellom grupper. Volatilitet skiller seg fra inntektsulikhet ved at den fokuserer på tidsmessige variasjoner i en persons eller husstands inntekt.

Vanlige mål for inntektsvolatilitet inkluderer standardavvik i inntektsnivå eller i log-inntekt, og koeffisienten av variasjon. Data hentes ofte fra longitudinelle husstandsundersøkelser eller paneldata, eller skattemodeller. I analyser brukes også sannsynlighet for å falle under en bestemt inntektsgrense i løpet av en periode som et mål på risikoen for lavinntekt.

Årsaker inkluderer sysselsettings- og lønnsfluktuasjoner i et åpent arbeidsmarked, sesongmessig arbeid, uforutsigbare inntekter for selvstendig næringsdrivende, samt endringer i overførings- og skattepolitikk. Høy konkurranse i arbeidsmarkedet og midlertidige kontrakter øker ofte inntektsvolatiliteten, mens stabile ansettelser og sterke inntektssikringer reduserer den.

Konsekvenser for husholdninger kan være redusert evne til å spare og planlegge, økt gjeldsbelastning og sårbarhet ved inntektsnedgang. For samfunnet er volatilitet relevant for økonomisk stabilitet, sosial- og finanspolitikk, og den er et viktig hensyn i utforming av inntektssikring og arbeidsmarkedsstøtte, for eksempel varige trygder og ledighetstrygd, samt en progressiv beskatning.

Forskning på inntektsvolatilitet bruker mikrodata fra panel- eller longitudinelle kilder, og måler nivåer og årsaksbidrag på tvers av land og grupper. Resultater varierer, men viser ofte at lavere inntektsgrupper og unge arbeidstakere opplever høyere volatilitet. Politikk tilpasses vanligvis for å bedre inntektsbuffer og redusere sårbarhet.