skattepolitikk

Skattepolitikk er statens utforming og bruk av skatter og avgifter for å finansiere offentlige tjenester, omfordele inntekter og påvirke økonomisk atferd. Den omfatter beslutninger om hvilke inntekter som beskattes, hvilke satser som gjelder, hvilke fradrag og unntak som gis, og hvilke tiltak som skal bekjempe skatteundragelse og skattemessig planlegging. Skattepolitikken må balansere inntektsbehov, rettferdighet og effektive insentiver.

Hovedmålene i skattepolitikken er å sikre tilstrekkelige inntekter til offentlige formål, oppnå rettferdig fordeling av skattebyrden og samtidig fremme økonomisk effektivitet og stabilitet. Prinsippene inkluderer progressivitet for inntektsskatter, likebehandling av like tilfeller, enkelhet og forutsigbarhet i skattesystemet, samt mulig incentivvirkning for arbeidsinnsats, sparing og miljøvennlig atferd.

Viktige virkemidler er direkte skatter som inntektsskatt og formueskatt, og indirekte skatter som merverdiavgift og punktskatter. Skattesystemet bruker også fradrag, kreditter, unntak og særordninger for å rette insentiver mot politiske mål. Det omfatter også skatteadministrasjon, kontroll og internasjonalt samarbeid for å bekjempe skatteundragelse og sikre skatteinntekter.

Skattepolitikkens utforming påvirker økonomiske insentiver: marginalskatter påvirker arbeid og investeringer, avgifter påvirker forbruk og valg av produksjonsmåter, og klimaskatter kan styre utslipp. God skattepolitikk søker en balanse mellom effektivitet, rettferdighet og administrative kostnader, og må kunne tilpasses konjunkturer og teknologisk utvikling ved regelverk og satsendringer.

Internasjonalt er skattepolitikk preget av grensekryssende utfordringer som skattebaser og hvitvasking. Samarbeid mellom lands myndigheter, utveksling av skatteinformasjon og harmonisering av regler, slik som BEPS-tiltakene fra OECD, bidrar til å redusere skatteflukt og sikre rettferdig konkurranse.