BEPStiltakene

BEPStiltakene er et sett med tiltak utviklet av OECD i samarbeid med G20 for å bekjempe base erosion and profit shifting (BEPS), altså at multinasjonale selskaper flytter overskudd til lav- eller ikke-skattede jurisdiksjoner. Tiltakene ble publisert som en del av BEPS Action Plan i 2015 og har siden blitt implementert i mange land gjennom nasjonal lovgivning, skatteavtaler og internasjonale avtaler.

Tiltakene omfatter flere områder som er sentrale for å sikre at skattlegging skjer der virksomheten skaper verdi. Dette inkluderer forbedret dokumentasjon og rapportering, blant annet gjennom land-for-land-rapportering og krav til master- og local file, samt forbedrede regler for transfer pricing for transaksjoner og immaterielle eiendeler. I tillegg retter tiltakene fokus mot skatteparadiser og praksiser som utnytter hull i regelverket, bekjemper treaty shopping og forbedrer tvisteløsning. En viktig mekanisme er bruk av Multilateral Instrument (MLI) til å oppdatere og harmonisere skatteavtaler mellom land. Tiltakene legger også vekt på å øke offentlig tilgjengelig informasjon og data for å motvirke aggressiv skattetilpasning.

Implementering og utvikling: Mange land har innført BEPS-tiltakene i sin nasjonale skattelovgivning, og MLI har blitt signert av hundrevis av jurisdiksjoner for å modernisere skatteavtaler. BEPS 2.0, som bygger videre på de opprinnelige prinsippene, introduserte i 2021-2022 to pilarer: Pilar One (omfordeling av beskatningsrett ved store multinasjonale selskaper) og Pilar Two (global minimumsskatt på 15 prosent, GloBE).

Effekt og kritikk: BEPS-tiltakene har økt skattetransparens og skatteinnkreving i mange land, men har også møtt kritikk for kostnader og administrativ byrde, risiko for dobbelbeskatning og varierende implementering mellom jurisdiksjoner. Polarisering mellom landene om tolkning og balanse mellom statlige interesser har preget den videre utviklingen.

Se også: OECD, G20, transfer pricing, land-for-land-rapportering, Multilateral Instrument, BEPS 2.0.