Polarisering

Polarisering er et begrep som beskriver økende avstand i holdninger mellom grupper eller individer, slik at moderate posisjoner blir mindre dominerende. I samfunnsvitenskap brukes termen ofte om politisk og sosial polarisering, der posisjoner trekker mot ytterpunktene. Det skilles mellom ideologisk polarisering, der politiske standpunkter blir mindre overlappende, og affektiv polarisering, der fiendtlighet, mistillit og polarisert identitet preger relasjoner.

Årsaker inkluderer et fragmentert medie- og informasjonslandskap, hvor algoritmer og filterbobler forsterker bekreftelsesorienterte synspunkter. Økonomiske og sosiale ulikheter, svekket tillit til institusjoner, og identitetspolitiske strømninger bidrar også. Sosiale nettverk og geografisk segregering kan intensivere at grupper lever mer adskilt og kommuniserer mindre med hverandre.

Konsekvenser av polarisering kan være politisk treghet og vanskeligere gjennomføring av politikk, redusert offentlig tillit og sosial spenning. I ekstreme tilfeller kan det øke risikoen for konflikt eller vold, eller fjerne vilje til kompromiss og samarbeid mellom partier og grupper.

I fysikk brukes polarisering om hvordan lysbølger eller andre bølger har en bestemt retning for svingningen av feltvektorene. Lys kan være lineært, sirkulært eller ellipisk polarisert og kan endres ved å passere gjennom polarisatorer, refleksjon eller anisotrope materialer som birefringente krystaller. Polarisering har mange tekniske anvendelser, blant annet i fotografi, LCD-skjermteknologi, sensorer og 3D-visning.

Polarisering er dermed et tverrfaglig begrep som brukes i både samfunnsvitenskap og fysikk for å beskrive retning og styring av krefter, holdninger eller bølgefelt.