informasjonslandskap

Informasjonslandskap er det samlede informasjonssystemet i et samfunn, inkludert kilder, kanaler, teknologier og aktører som produserer, distribuerer og bruker informasjon. Landskapet omfatter tradisjonelle medier som aviser, radio og TV, digitale plattformer som søkemotorer og sosiale nettverk, samt institusjoner som skoler, biblioteker og offentlige myndigheter. Teknologier som algoritmer og automatisert innholdsgjennomgang former synlighet og tilgang. Det er påvirket av politikk, økonomi, kultur, infrastruktur og brukeratferd, og endrer seg raskt.

Hovedkomponentene er produsenter av informasjon (journalister, forskere, offentlige organer), formidling og mellomledd (mediehus, plattformer, algoritmer) og forbrukere (lesere, seere, brukere). Mellomleddene kuraterer, filtrerer og anbefaler innhold, noe som påvirker hvilke synspunkter som når ulike publikummere. Landskapet kan være preget av mangfold og åpenhet, men også av fragmentering, ulik tilgang, filterbobler og risiko for feilinformasjon, manipulering og usikkerhet rundt personvern og annonsering.

Faktorene som styrer informasjonslandskapet inkluderer mediekompetanse, regulering og åpenhet i plattformer, tilgang til teknologi, språk og kulturelle normer. Forskning i området undersøker kvalitet, troverdighet, tilgjengelighet, representasjon og effekter på offentlighet og demokrati, samt tiltak som faktasjekk, kildekritikk og mediekompetanse. Anvendelser inkluderer kritisk lesing, offentlige informasjonskampanjer og krisekommunikasjon.