krisekommunikasjon

Krisekommunikasjon er en systematisk tilnærming til å kommunisere under og etter en krisesituasjon, med mål om å beskytte organisasjonens omdømme, støtte berørte parter og opprettholde tillit. Den omfatter planlegging før en krise (for eksempel kriseplan, risikoanalyse, rollefordeling, opplæring), samt gjennomføring når hendelsen skjer. Nyttige komponenter inkluderer utnevnelse av en talsperson, etablering av kjente budskap og klare kommunikasjonskanaler, og en tydelig krisestyringsstruktur.

Hovedmålene er rask, korrekt og konsistent informasjonsflyt; å være åpen og empatisk; og å minimere misinformasjon og spekulasjoner. Viktige prinsipper er rettidig kommunikasjon, nøyaktighet, koordinert budskap, og respekt for berørte parter og juridiske rammer. Viktige aktører er toppledelse, kommunikasjonsavdeling, talsmann, samt berørte grupper som ansatte, kunder, medier, myndigheter og lokalsamfunn.

Prosessen inkluderer overvåking og tidlig varsling av potensielle kriser, beslutning om hva som kan kommuniseres og når, utforming av budskap, valg av kanaler (pressemeldinger, pressekonferanse, sosiale medier, nettsider), og kontinuerlig oppfølging av respons og tilbakemeldinger. Etter en krise gjennomføres evaluering for å lære og forbedre beredskap. Juridiske og etiske hensyn som konfidensialitet og personvern tas i betraktning gjennom hele forløpet.