skatteparadiser

Skatteparadiser er betegnelsen på jurisdiksjoner eller områder som tiltrekker seg kapital ved å tilby svært lav eller ingen inntektsskatt, gunstige regler for selskapsdrift, og ofte streng fortrolighet eller lav grad av finansiell åpenhet. Dette gjør dem populære som steder for opprettelse av selskaper, fond og trusts som brukes i internasjonal skatteplanlegging.

Typiske kjennetegn inkluderer lave eller null skatter, forventede lettelser i krav til økonomisk substans, enkel registrering av selskaper og, historisk sett, varierende nivåer av finansielt privatliv. Mange skatteparadiser markedsfører også fleksible regulatoriske rammer og små, velregulerte finanssentra. Det er imidlertid stor variasjon mellom land når det gjelder åpenhet og krav til virksomhet.

Globalt har bruken av skatteparadiser vært knyttet til skatteplanlegging og noen ganger skatteunngivelse. Kritikk peker på at slike jurisdiksjoner kan svekke skattesystemer i andre land, øke kapitalflukt og skape konkurransevridning. Dette har ført til internasjonale tiltak som OECDs BEPS-prosjekt og EU-lister over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner, samt økt informasjonsutveksling og krav om substans for aktiviteter i enkelte områder.

Eksempler på steder som ofte omtales som skatteparadiser eller offshore finanssentra, inkluderer Caymanøyene, Bermuda, British Virgin Islands, Liechtenstein, Monaco, Luxembourg, Guernsey, Jersey og Isle of Man. Oppfatningen av disse jurisdiksjonene varierer, og flere har styrket åpenhet og regulatoriske krav de senere årene. Begrepet forblir omstridt og definisjonen kan være situasjonsavhengig.