konkurransevridning

Konkurransevridning er et begrep innen konkurranse- og markedsregulering som beskriver situasjoner der offentlige tiltak, regler eller andre forhold i markedet gir enkelte aktører en kunstig fordel eller gjør det tyngre for andre aktører å konkurrere på like vilkår. Dette fører ofte til at prisdannelse, tilbud og produktvalg ikke gjenspeiler reell effektivitet eller kundeverdi. Begrepet brukes særlig i sammenhenger knyttet til konkurransepolitikk og statsstøtte.

Årsaker til konkurransevridning kan være statlig støtte, skattefordeler, toller og handelshindringer, lisensiering og tildeling av offentlige kontrakter, offentlige monopol eller privilegier, samt reguleringsmessige barrierer som favoriserer bestemte aktører eller sektorer. I praksis oppstår vridningen når fordeler eller hindringer ikke er nøytrale og påvirker hvem som tar hvilke markedsbeslutninger.

Virkningene av konkurransevridning inkluderer redusert effektivitet, høyere kostnader og prisfluktuasjoner for forbrukere, mindre innovasjon samt en mindre dynamisk konkurranse der nyetableringer og kutt i priser ikke får fotfeste. Den samlede samfunnsgevinsten kan bli lavere enn i et konkurransebudsjett som gir like rammevilkår.

I konkurransepolitikken blir konkurransevridning analysert blant annet i forhold til statsstøtte og offentlige anskaffelser. Reguleringer og tilsyn har som mål å redusere vridninger ved å fjerne unødvendige fordeler, sikre like konkurransevilkår og forbedre transparens og utforming av støtte- og innkjøpsfavoritter. Eksempler på mottiltak inkluderer avskaffelse av subsidier som ikke er allmenne eller nødvendige, og konkurranseorienterte prosesser i offentlige kontrakter.