statsstøtte

Statsstøtte er offentlig finansiering eller andre fordeler som gis til foretak eller andre økonomiske aktører, og som kan påvirke konkurransen eller handelen mellom markeder. Dette omfatter tilskudd, skattefordeler, garantier, subsidierte lån, pris- og kjøpspreferanser, eller andre former for støtte. Formålet er ofte å fremme næringsutvikling, forskning, miljøtiltak eller regional utvikling, men støtten må vurderes opp mot konkurransehensyn og offentlige finanser.

I EU og EØS er statsstøtte regulert av regler som forbyr tiltak som vesentlig forstyrrer konkurransen eller påvirker handelen mellom medlemslandene. Tiltak må vanligvis varsles til EU-kommisjonen før de iverksettes, med unntak for små beløp (de minimis-støtte) eller tiltak som omfattes av Generell unntaksforordning (GBER). Formål og virkninger vurderes nøye, og støtte som ikke er tillatt kan bli krevd tilbakebetalt eller endret.

I Norge og andre EØS-land håndheves statsstøtte-reglene av ESA (EFTA Surveillance Authority) og av norske myndigheter, i tillegg til Konkurransetilsynet. Offentlige myndigheter må avveie effekten på konkurranse mot finanspolitiske mål. Vanlige støtteordninger inkluderer regional støtte til områder med svakt arbeidstilbud, støtte til forskning og utvikling, miljøtiltak og ordninger for små og mellomstore bedrifter. Overholdelse er viktig for å unngå krav om tilbakebetaling og korrigerende tiltak.

Statsstøtte diskuteres ofte med hensyn til effektivitet og transparens, og rammeverket søker å sikre rettferdig konkurranse og ansvarsfull bruk av offentlige midler. Se også konkurranserett og EØS-støtteordninger.

---