arbeidstilbud

Arbeidstilbud, i økonomisk teori også kalt tilbudet av arbeidskraft, er den mengden arbeidskraft husholdningene er villige til å tilby til en gitt lønnsnivå og andre kompensasjonsvilkår. Det er en av komponentene i arbeidsmarkedets likevekt og påvirker både sysselsetting og lønnsdannelse. Arbeidstilbud innebærer ikke bare antall arbeidstimer, men også beslutningen om å delta i arbeidsstyrken kontra å være hjemme.

Viktige determinanter er lønnsnivået, inntekt fra andre kilder, skatter og ytelser samt offentlige støtteordninger, arbeidstidsordninger og familie- og barnepassforhold. Faktorer som utdanning, alder, helse, geografi og kulturelle normer påvirker også. I kort sikt dominerer substitusjonseffekten (høyere lønn gjør arbeid mer attraktivt) mens inntekts­effekten kan redusere arbeidstilbudet når lønnen er høy og andre inntekter er betydelige. På lang sikt påvirker utdanning, erfaring og teknologiske endringer den potensielle størrelsen av arbeidstilbudet.

Måling skjer typisk i antall arbeidstimer per uke eller i andel av befolkningen i arbeidsstyrken (arbeidsdeltakelse). Teoretisk kan arbeidstilbudskurven være stigende, eller bakoverbøyd ved høye lønninger, avhengig av antatte effekter og forhold.

Policyimplikasjoner: endringer i skatt, ytelsesnivå, foreldrepermisjon og aldersgrenser kan påvirke arbeidstilbudet og dermed sysselsettingsnivået. Data hentes ofte fra Statistisk sentralbyrå, OECD og ILO, og analyseres i norsk og internasjonal forskning.