Implantatplassering

Implantatplassering er en kirurgisk prosess der et kunstig tannimplantat settes i kjevebenet for å erstatte manglende tenner. Implantatene fungerer som feste for kroner, broer eller proteser og gir stabil funksjon og estetikk. Prosedyren utføres ofte av tannleger med spesialisering i oral kirurgi eller odontologisk implantologi.

Planlegging og vurdering inkluderer pasienthistorie, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk. CBCT eller panoramisk røntgen kartlegger benkvalitet og mengde, samt plassering av nerver og sinus. Basert på funn kan behov for benfornyelse eller sinusløft oppstå. Digital planlegging og veiledede kirurgiske metoder kan forbedre presisjon og sikkerhet.

Gjennomføringen består av én- eller to-trinns kirurgi. Lokalbedøvelse er standard, med sedering eller generell anestesi ved behov. Etter kirurgisk tilgang settes implantatet ned i kjevebenet, og området kan dekkes av tannkjøtt i en helingsperiode. Noen tilfeller tillater flapless-teknikk og/eller umiddelbar belastning med midlertidig protese. Etter helingsperioden, vanligvis 3–6 måneder, festes den endelige protetiske delen.

Materialer og funksjon: Implanter er vanligvis laget av titan, mens keramiske alternativer som zirconia også finnes. Osseointegrasjon beskriver hvordan bein fester seg til implantatet. Risiko inkluderer infeksjon, skade på nerver eller bihuler, implantatløsing og peri-implantitt. Forebygging skjer gjennom god munnhygiene, riktig oppfølging og planlegging.

Prognose og vedlikehold: Suksessraten ved riktig utvalg og utførelse er generelt høy; faktorer som røyking, ubehandlet diabetes og belastning påvirker resultatet. Alternativer inkluderer broer eller avtagbare proteser.