HouseBrackmannskalaen

House-Brackmannskalaen er et standardisert klinisk verktøy for å vurdere funksjonen til ansiktsnerven hos pasienter med facialisparese eller andre tilstander som påvirker ansiktsmuskulaturen. Skalaen organiserer ansiktsfunksjonen i seks grader, I til VI, hvor I betyr normal funksjon og VI total lammelse. Den ble introdusert i 1985 av Dr. John House og Dr. Deric Brackmann og er i dag et av de mest brukte måleverktøyene innen otolaryngologi, nevrologi og plastikkirurgi.

Gradingen består av seks nivåer:

I: Normal funksjon i alle ansiktsområder.

II: Mild dysfunksjon: liten svakhet og lett ansiktsasymmetri ved bevegelser; øyelukning vanligvis tilstrekkelig.

III: Moderat dysfunksjon: tydelig svakhet; asymmetri i hvile; bevegelser til stede men ikke normale.

IV: Moderat til alvorlig dysfunksjon: betydelig svakhet med markert asymmetri; redusert evne til å lukke øyet og å smile.

V: Alvorlig dysfunksjon: nesten ingen frivillig bevegelse; svært begrenset ansiktsfunksjon.

VI: Total paralyse: ingen bevegelse i ansiktsmusklene på den affiserte siden.

Bruk og begrensninger: Skalaen er enkel, rask og bredt anvendt for å vurdere alvorlighetsgrad, overvåke bedring og støtte prognose ved facialisparese og etter kirurgiske inngrep. Begrensningene inkluderer at vurderingen er semi-kvantitativ og avhenger av individuell sensor og tolkning mellom vurderere, noe som kan gi variasjon mellom ratere. Den fanger ikke komplett dynamikk eller synkinesis godt, og i klinisk praksis suppleres den ofte med andre skalaer som Sunnybrook, Stennert eller eFACE for en mer nyansert vurdering.