plastikkirurgi

Plastikkirurgi er en medisinsk spesialitet som omfatter både rekonstruktiv og kosmetisk kirurgi. Rekonstruktiv plastikkirurgi tar sikte på å gjenopprette funksjon og utseende etter traumer, sykdom, medfødte misdannelser eller kreftbehandling, mens kosmetisk eller estetisk plastikkirurgi fokuserer på å forbedre utseende og symmetri etter pasientens ønsker.

Vanlige rekonstruktive prosedyrer inkluderer rekonstruksjon etter traumer, hud- og vevsgraftoperasjoner, brystrekonstruksjon etter mastektomi, samt behandling av medfødte misdannelser som ansiktsdefekter. Kosmetiske inngrep omfatter rhinoplastikk (neseomforming), brystforstørrelse eller -reduksjon, ansiktsløft, øyelokkplastikk, fettsuging og bukplastikk.

Historisk har plastikkirurgi røtter i 1800- og tidlig 1900-talls teknikker, og den ble videreutviklet av pionérer som Jacques Joseph og Harold Gillies. Moderniseringen av mikrokirurgi og vevslapper i etterkrigstiden muliggjorde mer komplekse rekonstruksjoner og mer presise korreksjoner.

Regulering og opplæring varierer mellom land. I de fleste land kreves medisinsk lisens og spesialistutdanning i plastikkirurgi samt sertifisering. Alle inngrep innebærer risiko, blant annet infeksjon, blødning, arrdannelse og anestesi-relaterte komplikasjoner. Viktigheten av forhåndsinformert samtykke, realistiske forventninger og oppfølging er sentral.

Resultater varierer mellom pasienter og inngrep. Plastikkirurgi kan betydelig forbedre funksjon og livskvalitet, men beslutninger bør veies opp mot helsegevinst, risiko og etiske betraktninger om kroppsbilde.