Holterovervåkning

Holterovervåkning er en ambulant elektrokardiografisk overvåkning der en bærbar enhet registrerer hjertets elektriske activity kontinuerlig over en periode på vanligvis 24–48 timer, og av og til 72 timer. Formålet er å oppdage intermittente hjerterytmeforstyrrelser eller å korrelere symptomer som svimmelhet, besvimelse eller palpitasjoner med rytmen i verden rundt pasienten.

Hvordan det fungerer: En liten portabel enhet bæres av pasienten, ofte i en rem eller liten veske. Elektrodeplaster festes til brystet og kobles til registratoren. Enheten registrerer kontinuerlig ECG-signaler og lagrer dataene. Pasienten fører en sympodiary og kan i mange tilfeller bruke en knapp for å markere tidspunkter for symptomer. Etter innspilling hentes dataene til analyse av en kardiolog eller tekniker som lager en rapport med hjertefrekvensmønstre, hendelser og eventuelle arytmiutløser.

Indikasjoner: Holterovervåkning brukes ved uavklarte synkoper eller besvimelsesanfall, ved håndterte eller uregelmessige palpitations, ved vurdering av effekt av antiarytmiske legemidler eller ved kontroll av pacemaker/ICD-funksjon. Flere pasienter får svar om grad av rytmelidelse og forhold mellom symptomer og rytme.

Prosedyre og begrensninger: Før registreringen påføres elektroder og hudforberedelse gjøres. Pasienten bør unngå å få enheten våt hvis den ikke er vanntett. Enheten følger med i daglige aktiviteter, men har begrenset varighet og kan gå glipp av sjeldne hendelser. Behandling og tester kan kombineres med lengre overvåkingsalternativer ved behov.

Alternativer: For lengre overvåkning finnes hinder som ekstern løkkerregistratorer, patch-monitorer eller implanterte løkkerregistrere, som kan registrere rytme over ukene eller måneder. Holterovervåkning er ofte førstevalg når kortvarig, omfattende registrering er tilstrekkelig.