Hjerterytmen

Hjerterytmen beskriver hjertets elektriske aktivitet som styrer sammentrekningene i forkamre og hovedkamre. Normal rytme, kalt sinusrytme, oppstår når elektriske impulser initieres i sinusknuten og fører til koordinerte kontraksjoner som opprettholder effektiv pumpefunksjon og blodforsyning.

Forstyrrelser i hjerterytmen kalles arytmier og kan være enten for raske (takykardi), for trege (bradykardi) eller uregelmessige. Vanlige typer inkluderer atrieflimmer, atrieflutter, ventrikkeltakykardi og AV-blokk. Årsaker omfatter strukturell hjertesykdom, elektrolittforstyrrelser, stoffpåvirkning, medisiner, hormonelle forandringer og genetiske forhold.

Symptomer varierer fra ingen tegn til palpitasjoner, svimmelhet, pustebesvær, brystsmerter eller synkope. Diagnostikk bygger ofte på elektrokardiogram (EKG), 24–72 timers Holter-overvåkning, eventopptakere og ved behov elektrofysiologisk undersøkelse. Supplerende undersøkelser kan omfatte blodprøver og bildediagnostikk som ekkokardiografi.

Behandling avhenger av type og alvorlighet. Strategier omfatter medikamentell rytme- eller frekvenskontroll, antikoagulasjon ved risiko for emboli, elektrisk kardiovertering, kateterablasjon, og implanterbare enheter som pacemaker eller ICD. Livsstilsendringer og kontroll av underliggende sykdommer kan redusere risiko. Prognose avhenger av arytmetype, samsykdommer og behandlingsrespons.