ventrikkeltakykardi

Ventrikeltakykardi (VT) er en hjerterytmeforstyrrelse der rytmen stammer fra ventriklene i stedet for fra sinusknuten. På elektrokardiogrammet, EKG, viser VT ofte et bredt QRS-kompleks. VT deles vanligvis inn i sustained VT (varer mer enn 30 sekunder eller fører til hemodynamisk ustabilitet) og non-sustained VT (mindre enn 30 sekunder). Monomorf VT har en lik QRS-forms, mens polymorf VT har varierende QRS-former og inkluderer torsades de pointes ved QT-forlengelse og elektrolyttforstyrrelser.

Årsaker inkluderer strukturell hjertesykdom som tidligere hjerteinfarkt, hjertesvikt og kardiomyopatier, samt idiopatisk VT hos personer med normalt strukturelt hjerte. Elektrolyttforstyrrelser, medikamenter som prolongerer QT-intervallet og kardiomyopatier er også bidragsytere. VT kan være symptomgivende med palpitasjoner, svimmelhet eller synkope, og i alvorlige tilfeller forårsake hjertesvikt eller sirkulasjonssvikt.

Diagnose baseres på EKG og klinisk vurdering. Det er viktig å skille VT fra supraventrikulær takykardi med aberrans, spesielt ved bruk av tegn som bred QRS, AV-dødeligheter, og mulig AV-dissosiasjon. Videre utredning kan inkludere ekkokardiografi og i noen tilfeller MR for å avdekke kardiomyopatier eller arrdannelse.

Behandling av VT avhenger av hemodynamisk status. Instabil VT krever umiddelbar synchronisert elektrisk kardioversjon. Stabil VT kan behandles med antiarrhythmika (for eksempel amiodaron eller lidokain) og korrigering av elektrolytter. Langsiktig behandling kan omfatte implantert ICD, radiofrekvent ablasjon for å eliminere kartlagte VT-områder, og behandling av underliggende sykdom. Torsades de pointes behandles særlig med magnesium og QT-korrigerende tiltak. Pronosen varierer med underliggende sykdom; idiopatisk VT har ofte bedre utfall enn VT hos mennesker med alvorlig hjertesykdom.