Hjerterytmeforstyrrelser

Hjerterytmeforstyrrelser, eller arrhythmier, er tilstander der hjertets elektriske ledningssystem ikke produserer en normal hjerterytme. Dette kan være rask, langsom eller uregelmessig hjerterytme, og kan påvirke hjertets evne til å pumpe blod effektivt. For noen personer er tilstanden mild og ikke plagsom, mens andre kan oppleve alvorlige symptomer eller komplikasjoner.

Typiske typer inkluderer supraventrikulære og ventrikulære arrytmier. Vanlige supraventrikulære tilstander er atrieflimmer (AF) og atrieflutter med unormal rask hjerterytme som stammer fra forkamrene. Ventrikulære arrytmier inkluderer ventrikulær takykardi og i verste fall ventrikelflimmer, som kan være livstruende. Bradyarytmier beskriver en langsom hjerterytme, ofte forårsaket av sinus- eller AV-blokk.

Symptomer varierer. Mange er asymptomatiske, mens andre opplever palpitasjoner, svimmelhet, besvimelse, brystsmerter eller kortpustethet. Diagnose stilles gjennom elektrokardiogramm (EKG), ofte utvidet med Holter-monitorering eller lengre registrering for å fange episodene. Ytterligere tester kan inkludere ekkokardiografi eller elektrofysiologisk studie.

Behandling tilpasses typen og alvorlighetsgraden. For AF kan behandling omfatte hastighetskontroll med betablokkere eller calciumkanalblokker, rytmekontrollmedikamenter eller elektrisk kardoversjon, samt antikoagulasjon for stroke-risiko. Kateterablasjon kan være kurativ for enkelte supraventrikulære arrytmier. Ventrikulære arrytmier kan kreve antiarytmika, magnesium ved visse tilstander, og i høy-risiko tilfeller implantasjon av pacemaker eller ICD. Livsstilsendringer og håndtering av underliggende sykdommer er også viktig.

Prognose varierer etter type og pasientens generelle helse. Noen arrhythmier er harmløse, mens andre øker risikoen for slag eller plutselig hjertestans uten behandling. Regelmessig oppfølging og tilpasset behandling er sentralt.