Hemisfeerletsel

Hemisfeerletsel er skade på en av hjernehalvdelene og betegner typisk en skade som påvirker ønsket side av kroppen og funksjoner som er controllert av den aktuelle hemisfæren. Skaden kan være unilateral og opptrer ofte etter traume, slag, infeksjon, svulst eller som en komplikasjon til kirurgiske inngrep. Faktorer som lokalisasjon og omfang av skaden avgjør hvilke funksjoner som blir berørt.

Årsaker til hemisfeerletsel inkluderer traumatisk hjerneskade, iskemisk eller hemorragisk slag som påvirker en bestemt hjernehalvdel, hjernesvulst, infeksjoner som encefalitt, og parenkymale blødninger eller abscesser. Skaden kan medføre kontralateral svekkelse i motorikk og sensasjon, og avhenger av hvilken hemisfære som er rammet. Venstre hemisfære er ofte assosiert med språkfunksjon hos mange mennesker, mens høyre hemisfære er viktig for visuell-romlig behandling og oppmerksomhet. Andre mulige konsekvenser inkluderer afasi, apraxi, kognitiv svekkelse, atferdsendringer og epileptiske anfall.

Diagnose bygger på en grundig klinisk vurdering og bildediagnostikk. Øyeblikkelig nevroundersøkelse ledsages vanligvis av CT eller MRI for å kartlegge skadeomfang og lokalisasjon. Vaskulær utredning, EEG og neuropsykologiske tester kan være relevante for å vurdere årsak og konsekvenser.

Behandling retter seg mot årsaken og komplikasjonene. Dette kan omfatte akutt behandling av slag (for eksempel reperfusjonsterapier eller kirurgi i utvalgte tilfeller), behandling av blødning eller hevelse, og forebyggende tiltak mot sekundære skader. Rehabilitering er sentralt og inkluderer fysioterapi, ergoterapi og logopedisk støtte, tilpasset pasientens behov. Prognosen varierer betydelig og avhenger av skadeomfang, lokalisasjon og tid til behandling. Forebygging fokuserer på risikofaktorer for slag og traumatiske skader, samt sikkerhetsforanstaltninger for å redusere risiko for hodeskade.