hjernehalvdel

En hjernehalvdel er en av de to halvdelene av cerebrum, delt av fissura longitudinalis cerebri og koblet sammen av corpus callosum. Hver halvdel inneholder de samme lappene – frontal-, parietal-, temporal- og occipitallappen – samt dype strukturer som styrer motorikk, sansing og kognisjon. I praksis fungerer hjernehalvdeler som et integrert system, og de fleste komplekse oppgaver skjer gjennom samarbeid mellom begge sider.

Lateralisering beskriver hvordan bestemte funksjoner ofte er spesialisert i en av halvdel. Venstre hjernehalvdel er hos mange mennesker særlig knyttet til språkproduksjon og språkforståelse, samt analytisk og sekvensiell tenkning. Den høyre hjernehalvdel har ofte større rolle i romlig oppfatning, mønstergjenkjenning og helhetlig prosessering. Det er viktig å merke seg at dette er generelle mønstre; mange oppgaver involverer begge halvdeler, og individuelle mønstre varierer. Språk-områder som Broca sin og Wernicke sin region ligger primært i venstre halvkule hos flertallet, men forekomsten av variasjon forekommer også hos andre personer.

Utvikling og plastisitet: Lateraliseringsprosesser utvikler seg gjennom barndommen, men hjernen beholder evnen til å omorganisere funksjoner ved skade. Klinisk spiller hjerneproblemer som slag og annen skade ofte forskjellige roller avhengig av hvilken halvdel som er påvirket, og rehabilitering involverer ofte trening som stimulerer alternative nettverk i begge halvdelene.