Glukosenivået

Glukosenivået er glukosekonsentrasjonen i blodet. Det er viktig for energiforsyning og reguleres av hormoner, særlig insulin. Måles ofte som plasma- eller serumkonsentrasjon; enhetene er mmol/L i Norge og mg/dL i mange andre land. Målt under ordinerte forhold gir det informasjon om kroppens metabolske tilstand.

Normale faste nivåer hos friske er cirka 3,9–5,5 mmol/L (70–99 mg/dL). Etter måltid kan nivået stige, men de fleste friske har under 7,8 mmol/L (140 mg/dL) to timer etter måltid. Ved gjentatte forhøyede verdier eller for lavt fastende nivå kan oppfølging for potensielt diabetes være nødvendig. Diagnose bygger på ulike tester og retningslinjer.

Måling skjer med fingerprikking og bærbare enheter, eller blodprøve i laboratoriet; kontinuerlig glukosemåling (CGM) bruker underhudssensorer. Hjemmemåling brukes i behandling av diabetes, mens laboratorieprøver brukes ved diagnostikk.

Faktorer som påvirker glukosenivået inkluderer karbohydratinnholdet i måltider, måltids-timing, fysisk aktivitet, stress og sykdom, samt visse legemidler og hormonelle tilstander.

Klinisk betydning: hypoglykemi (for lavt nivå) gir svimmelhet og forvirring; hyperglykemi (for høyt nivå) gir tørste, tretthet og økt urinavgang. Langvarig ubalanse øker risiko for diabetes-relaterte komplikasjoner.

Monitoring og behandling: ved diabetes overvåking, kosthold, regelmessig trening og medikamenter som insulin eller blodglukosesenkende midler. CGM og regelmessige blodprøver brukes for å justere behandling.