blodprøve

En blodprøve er en medisinsk undersøkelse der blod samles fra en person for laboratorieanalyse. Prøven brukes til å vurdere helse, stille diagnose, overvåke sykdom eller behandling, og til screening i enkelte situasjoner. Prøvetaking skjer vanligvis ved venepunksjon fra en blodåre i armen, men kapillærprøver fra fingertuppen kan brukes ved små barn eller visse tester.

Prosessen består av innsamling, merking og transport til laboratorium. Ulike prøvetyper brukes avhengig av analyse: EDTA-rør for fullstendig blodtelling (CBC), serumrør for biokjemiske tester, heparinrør for plasmaanalyser. Noen tester krever faste.

Vanlige tester inkluderer CBC (antall celler, hemoglobinnivå, hematokrit), lever- og nyrefunksjon (ALT/AST, bilirubin, kreatinin), elektrolytter, glukose og HbA1c, lipidpanel, samt spesifikke hormoner og infeksjonsmarkører.

Laboratoriesprosessen består av preanalytiske, analytiske og postanalytiske faser. Resultater sammenlignes med referanseområder som kan variere mellom laboratorier og enheter. Feilprøvetaking, utlading, eller forsinkelser i transport kan påvirke resultatene. Fastekriterier og spesiell prøvetaking må følges for visse tester.

Sikkerhet og kvalitetskontroll er viktig. Blodprøver kan medføre smerte, blåmerker, eller infeksjonsrisk. Oppbevaring og personvern er viktig, og resultater tolkes av kliniker i lys av pasientens symptomer og historikk.