Forespørselslogikk

Forespørselslogikk er et fagbegrep i norsk informasjonsteknologi som beskriver logikken bak hvordan forespørsler blir tolket, validert og behandlet av et datasystem. Begrepet dekker prosesser fra mottak av en forespørsel og tolkning av intensjonen til beslutninger om hvilke operasjoner som skal utføres og av hvem. Det brukes i programvarearkitektur, API-design og systemintegrasjon.

Hovedkomponentene inkluderer tolkning og parsing av forespørselen, validering av syntaks og semantikk, tilgangskontroll og autorisasjon, beslutning om ruting og orkestrering, samt feilhåndtering og tilbakemelding til brukeren. Forespørselslogikk kan implementeres som regelmotorer, formell logikk eller beslutningstabeller, og støttes også av arbeidsflyter og tilstandslogikker.

I praksis gjelder forespørselslogikk både i API-gatewayer, databaseforespørsler og forretningsregler. En REST- eller GraphQL-forespørsel må typisk parses, valideres, autentiseres og rutes til riktig tjeneste, mens komplekse forretningsbetingelser avgjør om en forespørsel skal godkjennes. Systemer kan modellere forespørselslogikk med regler, beslutningstabeller, tilstandsmaskiner eller regelbaserte motorer.

Forespørselslogikk er tett knyttet til sikkerhet, policy-basert tilgangsstyring og API-arkitektur. Begrepet uttrykker i hvilken grad logikken er eksplisitt dokumentert og håndterbar, og hvordan endringer i regler påvirker systematisk atferd. Det er ingen entydig, universell definisjon, og bruken varierer mellom domener og organisasjoner.

Relaterte konsepter inkluderer forespørselshåndtering, regelbasert beslutningstaking og tilgangskontrollpolicyer; i praksis utgjør de ofte en felles modell for å sikre riktig, sikker og effektiv behandling av forespørsler.