programvarearkitektur

Programvarearkitektur er den overordnede strukturen i et programvaresystem, definert som samspillet mellom komponenter, deres ansvarsområder og forholdet mellom dem. Den beskriver hva systemet gjør på et høynivå, hvordan det oppfyller krav til ytelse, sikkerhet, pålitelighet og vedlikeholdbarhet, og hvordan det kan utvikles og vedlikeholdes over tid. Arkitekturen fungerer som grunnlaget for beslutninger som påvirker kostnader, risiko og fleksibilitet i hele livsløpet.

Hovedformålet med programvarearkitektur er å balansere ulike kvalitetsattributter og å gjøre komplekse systemer håndterbare. Viktige kvalitetsmål inkluderer modifiérbarhet, skalerbarhet, ytelse, sikkerhet, tilgjengelighet og kompatibilitet. Arkitekturen gir en felles referanserramme for utviklere, prosjektledere og andre interessenter, slik at krav og kompromisser kan vurderes systematisk.

Typiske bestanddeler av arkitekturen inkluderer komponenter eller moduler, grensesnitt, inn- og utveksling mellom systemet og eksterne parter, og de mekanismene som koordinerer samspill mellom delene. Arkitektur kan beskrives gjennom ulike arkitekturstiler og mønstre, som lagdeling, klient-tjener, mikrotjenester, hendelsesdrevet arkitektur og serviceorientert arkitektur. Valg av stil påvirker hvordan systemet skaleres, testes og vedlikeholdes.

Dokumentasjon av arkitekturen skjer ofte i arkitekturbeskrivelser som inkluderer beslutninger, begrunnelser, relevante ikke-funksjonelle krav og arkitekturblikk som logisk, fysisk, utviklings- eller driftsperspektiv. Arkitektur er en levende del av prosjektet og må tilpasses nye krav og teknologier. Internasjonale standarder som ISO/IEC/IEEE 42010 gir retningslinjer for beskrivelse og evaluering av arkitektur.