Forbygging

Forebygging er et systematisk arbeid med å redusere sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser, skader eller sykdom ved å redusere risiko, styrke motstandskraft og beskytte befolkningen. Begrepet inngår i helse, samfunn og miljø og omfatter planer, tiltak og vurderinger som skal forebygge skade før den skjer.

Ordet stammer fra norsk og betyr å gjøre noe før hendelsen inntrer. I praksis handler forebygging om å identifisere risikoer, utvikle tiltak og sikre at disse tiltakene får effekt i virkeligheten. Forebygging brukes på mange områder, fra helsetjenester og livsstil til sikkerhet og miljøvern.

Forebygging deles ofte inn i primær-, sekundær- og tertiærforebygging. Primærforebygging tar sikte på å hindre at et problem oppstår, for eksempel via vaksinering, folkehelseopplæring og sikre omgivelser. Sekundærforebygging oppdager problemer tidlig og hindrer sykdomsforløp eller skade, for eksempel gjennom screening, risikovurdering og tidlig diagnostikk. Tertiærforebygging begrenser skaden når et problem allerede har oppstått, for eksempel rehabilitering, sykdomsmestring og forebygging av komplikasjoner.

Forebygging skjer gjennom ulike tilnærminger—universell, målrettet og indikert forebygging—og i ulike sektorer som helse, utdanning, arbeid og infrastruktur. Evaluering av effekt, kostnadseffektivitet og rettferdig tilgang er sentralt for å sikre at tiltakene gir ønsket nytte uten uakseptable bivirkninger.

Forebygging er en sentral komponent i folkehelse, offentlig forvaltning og sikkerhet, og har som hovedmål å skape trygge, sunne samfunn.