Primærforebygging

Primærforebygging refererer til tiltak som settes i verk for å hindre at sykdommer, skader eller andre negative helseutfall oppstår i utgangspunktet. Målet er å redusere forekomsten av helseproblemer i en befolkning ved å adressere risikofaktorer før de manifesterer seg som sykdom. Dette kan omfatte en rekke strategier, rettet mot enkeltpersoner, grupper eller hele samfunnet.

Eksempler på primærforebygging inkluderer vaksinasjonsprogrammer for å forhindre smittsomme sykdommer, helseopplysning om sunn kosthold og fysisk aktivitet for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og fedme, samt lovgivning som regulerer farlige stoffer eller fremmer sikker atferd, som bruk av bilbelte eller hjelm. Røykesluttkampanjer og tiltak for å redusere alkoholforbruk er også sentrale eksempler på primærforebyggende arbeid.

Forskjellen mellom primærforebygging og sekundær- og tertiærforebygging er viktig. Sekundærforebygging fokuserer på tidlig oppdagelse og behandling av sykdom for å forhindre progresjon, mens tertiærforebygging retter seg mot å redusere komplikasjoner og forbedre livskvaliteten hos personer som allerede har en etablert sykdom. Primærforebygging er derfor den første og mest proaktive linjen i arbeidet med å ivareta folkehelsen.

---