Farmakokinetikken

Farmakokinetikken er studiet av hvordan legemidler beveger seg gjennom kroppen over tid. Den beskriver fire hovedfaser: absorpsjon, fordeling, metabolisme og eliminering (ADME). For å forstå effekten av et legemiddel og fastsette riktig dose, må man kjenne disse prosessene og hvordan de påvirkes av pasientens egenskaper.

Absorpsjon omfatter hvordan legemidlet tas opp i blodet etter administrasjon. Veier som oral, intravenøs eller transdermal påvirker hastigheten og hvor stor del som når systemisk sirkulasjon. Biotilgjengelighet og første-gangs-metabolisme er sentrale begreper.

Etter absorpsjon fordeles legemidlet i kroppens vev og organer. Fordelingen avhenger av blodtilførsel, forholdet mellom fett og vann og proteinbinding. Volumet av distribusjon (Vd) gir et mål på hvor vidt legemidlet fordeler seg i kroppen.

Leveren er hovedorganet for metabolisme. Enzymer som CYP450 gjør om legemidler gjennom fase I (oksidasjon, reduksjon eller hydrolyse) og fase II (konjugasjon) slik at de blir vannløselige og lettere kan skilles ut.

Eliminasjon skjer primært via nyrene, hvor legemidler skilles ut uendret eller som metabolitter, og via galle. Samlet påvirker disse rutene legemidlets halveringstid og totale clearance.

Klinisk brukes farmakokinetiske modeller til å beskrive tidsforløp og beregne doser. Enkeltkammermodeller antar rask og jevn fordeling i kroppen; flerkammermodeller tar høyde for variasjon mellom vev.

Individuelle faktorer slik som alder, vekt, nyre- eller leversfunksjon, genetiske forskjeller og legemiddelinteraksjoner endrer farmakokinetikken og må tas i betraktning ved doseringsplanlegging og overvåket terapi.