Elektrolyttap

Elektrolyttap refererer til tap av kroppens elektrolytter, særlig natrium (Na+), kalium (K+), klorid (Cl−) og bikarbonat (HCO3−), samt mindre mengder kalsium og magnesium. Slike tap oppstår ved væsketap fra mage-tarmkanalen (diaré, oppkast), betydelig svetting under varme eller trening, bruk av diuretika eller visse medisinske tilstander, samt ved brannskader eller kirurgi. Elektrolyttap kan bidra til dehydrering og ubalanse i væske- og syre-base-balansen.

Symptomer varierer avhengig av hvilke elektrolytter som er tapt. Natrium- eller kloridmangel kan gi svimmelhet, forvirring, hodepine og lavt blodtrykk; kaliumtap gir muskelsvakhet, kramper og arytmier. Tap av bikarbonat kan forstyrre syre-base-balansen. Generelt kan det være tretthet, muskelsvakhet og redusert urinproduksjon. Diaré gir ofte metabolisk acidose; oppkast gir metabolisk alkalose.

Diagnose gjøres med blodprøver for natrium, kalium, klorid og bikarbonat, samt vurdering av nyrefunksjon og væske-status. Behandling avhenger av årsak og alvorlighetsgrad. Milde tilfeller kan behandles med oral rehydrering som inneholder riktig balanse av natrium og glukose. Alvorlige eller vedvarende forstyrrelser behandles med intravenøs væske- og elektrolytttilførsel og nøye overvåking av elektrolyttnivåer og syre-base-status.

Forebygging innebærer tilstrekkelig væske- og elektrolyttinntak under sykdom, ved trening og under varme forhold. Ved høy risiko for elektrolyttap kan spesialdrikker med passende natrium- og glukoseinnhold være nyttige; oppsøk lege ved vedvarende symptomer.