Ekstrahøyspenning

Ekstrahøyspenning (EHV) er den høyeste klassen i elektrisk energitransmisjon og brukes til overføring av stor effekt over lange avstander. Ved EHV reduseres I^2R-tap betydelig, noe som muliggjør overføring fra produksjon til konsumenter med færre ledninger og lavere energitap. EHV‑nett krever spesialisert utstyr og strengere krav til sikkerhet og vedlikehold.

Typiske nivåer og bruksområde: EHV betegnes som spenninger over noen hundre kilovolt. I praksis finner man 345 kV, 400 kV og høyere, ofte opp til 800 kV i avanserte AC‑nett. For langdistanse eller spesialoppgaver brukes også HVDC‑forbindelser som alternativ eller supplement til AC‑EHV.

Konstruksjon og komponenter: EHV‑systemer består av luftlinjer eller kabeltraseer, store isolatorer og luftgap, samt transformatorer og brytere i under stasjoner. Isolasjonskoordinerende praksis, corona‑kontroll og jordingssystemer er sentrale. Installasjoner kan være luftlinjer eller gas‑isolerte switchgear (GIS). Systemene må dimensjoneres for korona, lekkasjer og elektromagnetiske felt.

Drift og sikkerhet: Stabil overføringskapasitet krever kontroll av spenningsnivå og reaktiv effekt, beskyttelse mot kortslutning og feilsituasjoner, samt overvåking og vedlikehold. Klima, forurensning og fuktighet påvirker isolasjon og drift, og tiltak inkluderer avstenging og reservekapasitet. EMF og støy følges av regelverk.

Standarder og variasjoner: EHV-praksis følger internasjonale og nasjonale normer for sikkerhet, ytelse og interoperabilitet, som IEC-familien. Praksis varierer mellom land etter nettverkets krav og historisk utvikling.