Doseringsregimes

Et doseringsregime er en plan som beskriver hvordan et legemiddel skal brukes over tid for å oppnå ønsket effekt og unngå bivirkninger. Regimet angir dose per administrasjon, hvor ofte det gis, hvilken rute som brukes, og behandlingsvarighet. Det kan også inneholde startdose, vedlikeholdsdose, eventuelle laste- eller fasesdoser, samt regler for dosejustering ved endret nyrefunksjon eller andre forhold.

Valg av doseringsregime avhenger av legemidlets farmakokinetikk og farmakodynamikk, sykdommens art og behandlingsmål. Halveringstid, terapeutisk vindu og risiko for interaksjoner påvirker hvor ofte og hvor mye som gis. Noen regimer inkluderer en lastdose for rask effekt, mens andre bruker jevn vedlikeholdsdose. Rutevalg og faktorer som matinntak kan også påvirke absorpsjon og effekt.

Vanlige typer inkluderer faste vedlikeholdsregimer, pulsregimer (varierte doser i bestemte perioder) og kontinuerlig behandling som infusjon. Innen antibiotika, onkologi og psykofarmaka er doseringsanvisningene ofte tilpassede for å balansere effekt og tolerabilitet. Feil dosering kan gi underdosering, toksisitet eller utvikling av resistens.

Overvåking er sentralt: vurdering av effekt og bivirkninger, samt relevante laboratorieprøver (for eksempel nyrefunksjon, leverfunksjon eller måling av terapeutiske nivåer). Dosejustering kan være nødvendig ved nyre- eller leversykdom, ved interaksjoner, eller i spesielle grupper som barn, eldre, gravide eller pasienter med alvorlige tilstander. Informasjon i legemiddelpakningsvedlegg og kliniske retningslinjer gir ofte anbefalte rammer for dosering.