underdosering

Underdosering er når en pasient får en medikamentdose som er lavere enn det som er anbefalt eller nødvendig for å oppnå terapeutisk effekt. Dette kan skje ved feil i forskrivning, misforståelse av doseringsregimet, eller at pasienten ikke tar medisinen som forskrevet. Tilstander som følger av underdosering inkluderer subterapeutiske plasmakonsentrasjoner, manglende behandlingseffekt og risiko for sykdomsforverring.

Årsaker inkluderer ikke-etterlevelse hos pasienten (glemmer doser, avbryter behandling tidlig), kostnads- eller tilgjengelighetsproblemer, feil ved doseringsberegning (spesielt hos barn eller pasienter med nedsatt nyrefunksjon), og legemiddelinteraksjoner som påvirker absorpsjon eller eliminasjon. Systemiske faktorer som korte behandlingslengder og feil substitusjon av formuleringer kan også bidra, liksom varierende farmakokinetikk mellom individer.

Konsekvenser av underdosering inkluderer utilstrekkelig behandling, vedvarende infeksjon eller sykdom, forverring og behov for lengre behandling. Underdosering kan også bidra til utvikling av resistens ved vedvarende subterapeutiske nivåer, spesielt ved antibiotikabehandling. I vaksinasjonssammenheng kan understimulering av immunresponsen føre til redusert beskyttelse.

Håndtering og forebygging innebærer korrekt dosejustering basert på indikasjon, alder, vekt og nyrefunksjon, samt bruk av terapeutisk legemiddelmonitorering der aktuelt. Klinisk veiledning og farmasøytstøtte er viktig for å sikre riktig dosing og fullført behandling. Forebygging inkluderer tydelige skriftlige instruksjoner, pasientopplæring, påminnelsessystemer og tilgjengelighet til riktig doseringsform; doseringsverktøy i elektroniske systemer kan redusere feilberegning og misforståelser.