Doseadditivitet

Doseadditivitet er et begrep innen farmakologi og toksikologi som beskriver hvordan kombinasjonen av to eller flere legemidler som virker på lignende mekanismer forventes å gi en samlet effekt som er lik summen av de individuelle effektene når dose-responsforholdet regnes som additivt. Dette innebærer at hvis hver av stoffene A og B i sin individuelle dose gir en viss andel av maksimal effekt, kan en kombinert dose som er riktig skalert til hver enkelt effekt også gi en tilsvarende samlet effekt. I praksis vurderes additivitet ofte med ulike modeller og analyser, blant annet Loewe-additivitet og Bliss-independence, samt isobologrammer som grafisk representerer hva som regnes som additivt samspill.

Loewe-modellen antar at stoffene kan ses som ulike doser av et felles aktivt komponent, og predikerer additivitet ved at forholdet mellom dosene og de dosene som gir en gitt effekt, følger en bestemt linje (for eksempel D_A/ED_E_A + D_B/ED_E_B = 1 for en gitt effekt E). Bliss-independence gjelder i situasjoner der stoffene antas å virke uavhengig av hverandre, og gir en annen forventning til kombinasjonseffekten, ofte uttrykt som E_combined = E_A + E_B - E_A*E_B for proporsjonale effekter.

Observert effekt som er større enn det som er forutsagt av additivitet beskriver synergistisk interaksjon, mens lavere effekt indikerer antagonisme. Doseadditivitet er viktig i legemiddelutvikling, toksikologi og risikovurdering for å forstå hvordan ulike stoffer kan påvirke hverandre og for å planlegge sikre kombinasjonsdoser. Begrensninger inkluderer varierende dose-respons-kurver, tidsfaktorer, farmakokinetiske interaksjoner og forskjeller i mekanismer som kan endre interaksjonen fra enkel additivitet til synergier eller antagonisme.